Biodrivstoff - status og utsikter

Biodrivstoff har kommer sterkt i fokus de senere årene, og mange land har satset mye på å bygge opp en biodrivstoffnæring. Bakgrunnen for landenes satsing på dette har vært ønske om å bli mindre avhengig av importert olje og å motvirke nedgang i aktiviteten i typiske landbruksområder som følge av endringer i landbrukspolitikken. I de seinere årene har klimapolitikken ført til økt satsing på biodrivstoff for å redusere CO2-utslippene fra transportnæringen. Økt konkurranse med tradisjonelt jord- og skogbruk om arealene, matsikkerhet og miljøutfordringer knyttet til bl.a. biologisk mangfold har imidlertid fått økt oppmerksomhet de seinere årene. Etterspørselen etter biodrivstoff kommer hovedsakelig fra de industrialiserte landene, som hittil har produsert det aller meste selv. Det er imidlertid mest effektivt å produsere biodrivstoff i utviklingslandene, noe som innebærer utfordringer i forhold til å utforme et internasjonalt handelspolitisk regime.

Brasil og USA er dominerende i produksjon av etanol, mens EU dominerer biodieselproduksjonen. I de fleste tilfeller oppnås det en reduksjon i klimagasser ved overgangen fra fossilt drivstoff til biodrivstoff, størst reduksjon gir etanol basert på sukkerrør. Men dagens produksjon av biodrivstoff har helt klare negative effekter på så vel matsikkerhet som biologisk mangfold. Produksjonen forventes å øke sterkt i årene som kommer både i industri- og utviklingsland. Dersom næringen skal være bærekraftig i framtiden, en man derfor kritisk avhengig av at det så snart som mulig implementeres internasjonale standarder og sertifiseringssystem.

Biodrivstoff Etanol og biodiesel produseres fra olje-, sukker- eller stivelsesrike jordbruksvekster, og kalles ofte første generasjon biodrivstoff. Produksjonen av etanol er hovedsakelig basert på sukker fra sukkerrør og –roe, og stivelse fra mais, hvete og poteter. Produksjonen av biodiesel er hovedsakelig basert på raps-, soya- og palmeolje. Biodiesel er en dieselerstatning, og kan brukes i ren form eller blandes med diesel. Morgendagens biodrivstoff, hvor produksjonen forventes å bli basert på celluloseholdig biomasse, kalles annengenerasjons biodrivstoff. Det kan produseres av trevirke/treavfall, halm, ulike typer gressvekster m.m. ved at man benytter restdelene av plantene til prosessenergi, eller den kan presses til energipellets som kan brukes til varme og/eller kraftvarmeproduksjon. Produksjonsprosessen er teknologisk langt mer avansert og det vil enda gå mange år før annengenerasjons biodrivstoff vil kunne kommersialiseres.

ECONs rapport "Biodrivstoff – status og utsikter" kan leses her. 

Er du interessert i mer informasjon om dette, kontakt Haakon Vennemo.