I prosjektet, som er gjennomført på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, drøfter vi en rekke mulige forklaringer på utviklingen. Vi bygger på forskningslitteratur, intervjuer og registerdata. Vi konkluderer med at følgende faktorer er de mest sannsynlige forklaringene på økningen i uføretrygdning blant unge, men at ulike forklaringsfaktorer har forskjellig betydning avhengig av type psykisk diagnose:
- Endringer i arbeidslivet gjør det vanskeligere for unge med psykiske sykdommer å få og beholde en jobb. Det er spesielt økte krav til kommunikative ferdigheter og sosial kompetanse i alle typer jobber som er kritisk for mange psykisk syke. Dette er en årsaksfaktor som er felles for de ulike psykiske sykdommene. For de med atferds- og personlighetsforstyrrelser kan dessuten kravene til fullført videregående skole spille negativt inn.
- Det er neppe tvil om at flere i dag får en diagnose enn for 20 år siden – for sammenliknbare tilstander. I hvor stor grad det påvirker uføretallene, er vanskelig å anslå. Dersom det er tilfellet, kan utviklingen tolkes dit hen at flere som faktisk har rettigheter i dag får dem oppfylt. Forklaringen gjelder særlig unge med atferds- og personlighetsforstyrrelser.
- Utvikling i regelverk og praksis på rehabiliterings- og attføringsområdet kan ha hatt betydning. I 1994 ble perioden man kunne motta rehabiliteringspenger begrenset til ett år, Aetat overtok ansvaret for yrkesrettet attføring, og det ble etter hvert økende trykk på gjennomstrømming i attføringsapparatet. Vi mener det bør settes fokus på hvordan dagens tilbud og regelverk fungerer for de som har alvorlige psykiske lidelser.
- Det er lite som tyder på at flere unge enn før blir psykisk syke. Enkelte faktorer kan imidlertid ha virket i den retningen, men dette er dårlig dokumentert. Vi mener det er stort rom for mer forskning omkring rusmisbruk og psykisk sykdom/uføretrygding, samt i hvilken grad flere unge enn før har opplevd omsorgssvikt, og får psykiske problemer på grunn av det.
Rapporten kan lastes ned i sin helhet i menyen til høyre.
Kontaktperson: Gitte Haugnæss.
ECON
