Allmenngjøring av tariffavtaler betyr i Norge i hovedsak at minstesatser for lønn i tariffavtaler gjøres gjeldende for alle bedrifter i en bransje eller en region. Rapporten deler arbeidsmarkedet i to deler: virksomheter som er dekket av tariffavtale (dekket sektor) og virksomheter som ikke er det (udekket sektor). Hovedproblemstillingen i rapporten er å undersøke virkninger av å la lønnsbestemmelser i tariffavtaler også gjelde i den udekkede sektor.
Allmenngjøring av tariffavtaler i Norge vil neppe påvirke de ordinære lønnssatsene som avtales for sektorer med sterk konkurranse på produktmarkedet. I sektorer med monopolistisk konkurranse blant organiserte bedrifter kan imidlertid allmenngjøring ha to effekter: 1) En engangseffekt i form av økt tarifflønn basert på økt markedsandel for produktene fra dekket sektor. Udekket sektor svekkes av økte kostnader. 2) En varig effekt i form av sterkere posisjon på produktmarkedet som kan utnyttes av bedriftene ved å redusere sysselsettingen. Hvis fagforeningene vil unngå dette, må de akseptere lavere lønnsvekst.
Allmenngjøring betyr innføring av en minstelønn i udekket sektor. Dette kan medføre økt ute-stengning og utstøting av personer som forventes å ikke bidra med nok til å forsvare minstelønnen. Vi finner ikke klare tegn til at dette har skjedd hittil, men det kan ikke utelukkes som en langsiktig effekt.
Allmenngjøring av tariffavtaler vil gjøre det mer lønnsomt for utlendinger å ta midlertidig arbeid i Norge. Sannsynligheten for å få jobb blir imidlertid mindre.
De som vil få økt lønn som følge av en generell allmenngjøring av tariffavtaler er særlig kvinner, de yngste, og arbeidstakere i yrker uten krav til utdanning, innen primærnæringene, i salg og service, i hotell og restaurant, i primærnæringene, i småbedrifter og i utkantstrøk. I 2007 ville en allmenngjøring av minstesatsene for ufaglærte i tariffavtalene i hele privat sektor ha kostet arbeidsgiverne minst 12,5 milliarder kroner.
For petroleumsanleggene på land finner vi i registerdataene nesten ingen indikasjoner på lavere timelønn enn de tariffbestemte minstesatsene før allmenngjøringen i 2004. Innleid arbeidskraft er imidlertid ikke med, da de i registerdataene er knyttet til utleierens bedrift.
Det er en betydelig andel av uorganiserte arbeidstakere i bygg og anlegg som har lønn under tariffbestemt minstelønn, både blant bosatte i landet og blant korttids arbeidsinnvandrere (ikke-bosatte), og både før og etter et allmenngjøringsvedtak.
Gjennomsnittslønnen for uorganiserte faglærte i bygg og anlegg som har lønn under tariffbestemt minstelønn, er lavere for bosatte enn for korttidsinnvandrere. Det er ingen klar bevegelse i gjennomsnittslønnen opp mot minstelønnen for de som har lønn under minstelønnen. Mange uorganiserte med lønn under tariffbestemt minstelønn har etter ett år likevel fått økt sin lønn opp til eller over minstelønnen.
Rapporten kan lastes ned fra menyen til høyre.
For mer informasjon om prosjektet, kontakt Knut Arild Larsen, tlf 98263971.
ECON
